Politiet hevder at det å ha et helikopter tilstede ikke kunne ha hjulpet.
Første argument var at gjerningsmannen i en situasjon med helikopter i lufta ville kunne ha samlet ungdom rundt seg, og på den måten ha utsatt dem for særlig stor fare.
Neste argument var at i tillegg til pilot så hadde politihelikopteret en to-manns betjening, samt avansert tungt ekstrautstyr, og at dette var alt hva helikopteret kunne løfte.
Tredje argument var at det ikke ville ha vært noe tid å spare på dette fremfor den bilutrykningen som faktisk ble benyttet.
Hvor i all verdens land og rike kan årsaken i slike tilsynelatende idiotiske påfunn av uholdbare forklaringer ligge?
Det kan mildt sagt herske stor tvil om at gjerningsmannen ville ha evnet å samle noen særlig stor flokk av ungdommer rundt seg selv. Og dersom han faktisk hadde klart det så hadde de i alle fall ha holdt seg i live i gjennom den stunden, for å si det sånn!
Det at dette med et helikopter med en skytter ombord ville kunne føre til at gjerningsmannen selv ville ha blitt skutt, eller å bli tvunget til å slutte å skyte, men heller å konsentrere seg om selv å finne seg en god dekning under vegetasjonen i terrenget, er over hodet ikke blitt fremsatt som noe aktuelt argument eller tema i fra politiet sin side.
Og hvorfor ville det uansett ha vært umulig å bytte ut ett besetningsmedlem i politihelikopteret med en skarpskytter?
Ville man ha hatt et behov for alle de tre faste besetningsmedlemmene for å kunne holde helikopteret i lufta da, eller..?? Ville kameramannen, eller tredjemann for den saken sin skyld ha vært mer viktig enn en politimann med en grovkalibret rifle ombord?
Og hvordan kan det ta lenger tid å hente en skarpskytter i et helikopter enn å kjøre ham i fra Oslo?
Saken er at politihelikopteret ikke var klar til å lette. Forsvarets helikoptre var ikke klar til å lette. Sea King-helikopteret var klar til aksjon i fra Oslo, men dette hadde ingen noen tanke for, eller oversikt over.
Tungt bevæpnet politi som først kom frem til åstedet ble satt til å kontrollere trafikken.
Man anså at det å reise 3 km. i en enkelt gummibåt over svært lang tid i et åpent vann, og full av politi som eneste fremrykkningsenhet, var å foretrekke fremfor en svært rask overfart med flere enheter i et flertalls båter i mer eller mindre korteste veg.
Politiet er på defensiven. De føler seg kritisert. For en blemme! Første betingelse her MÅ være å TØRRE å være helt ærlige. Helt ærlige på hva som sviktet i forhold til forberedelser og situasjonsfakta.
Man må tørre å si at "Dette kunne ha blitt gjort bedre" fremfor bare ene og alene å fremsette helt tåpelige og dumme naive unnskyldninger.
Det viktige er ikke, som Stoltenberg veldig tidlig gjorde et særdeles godt poeng ut av, å finne syndebukker. Det som virkelig er viktig er å kartlegge hva som kunne ha vært gjort hurtigere og bedre enn hva som faktisk nå ble gjort. Og en del av en slik vurdering er nettopp hva som kunne ha blitt gjort bedre, og ikke bare en rekke med tåpelige unnskyldninger for hvorfor dette var så jævla umulig å gjøre akkurat der og da.
Man må tørre å påpeke alle de fakta som kunne ha redusert omfanget av katastrofen, og ikke bare søke å beskytte sin egen lille illeluktende ræv etter at ting kanskje gikk litt mere galt enn hva man tidligere hadde kunnet forutse.
Det handler om å dra lasset i sammen, om å kunne reise seg selv og de man jobber sammen med opp og frem. om å bli bedre og mer avansert, korrekt og handlekraftig, og ikke om å være redd for å ende opp som en syndebukk.
De politimenn som var involvert bør ikke føle skyld i noen ting. Der og da så ble absolutt alt gjort som best man kunne og i aller beste mening. Man ante ikke hva man faktisk stod ovenfor. Man hadde ikke en sjanse i helvete til å kunne se det endelige resultatet av sine valg.
Men man har forberedt seg på katastrofer her i landet. Og bare det faktum at ikke en bevæpnet skarpskytter, som jeg er helt sikker på at så vel politi som militære som heimevernet, jegerforeninger, skytterklubber - you name what - har et mangfold av, i koordinasjon med et helikopter noe sted i sør-Østlandet, kunne ha kommet seg raskt til stede og i posisjon, dersom dette var en del av forhåndsplanleggingen og ressurstilgangen skal ingen få meg til å kunne tro på!
Faktum er at politiet kan beslaglegge enhver bil eller båt, er du en radioamatør så kan du pålegges å bli brukt med mann og sendeutstyr i katastrofe, er du lastebileier å kan du bli pålagt å bli brukt med bil og mann, har du et våpen så burde politiet kunne pålegge deg å stille i en slik situasjon, og selvsagt så kan, eller i alle fall bør politiet i gjennom sin myndighet kunne, kreve et helikopter eller ethvert annet fremkomstmiddel - med mannskap - til disposisjon for sin nødvendige bruk.
Jeg snakker da ikke om én enkelt politimann, men om et krav i fra offentlig myndighet med en slik makt.
Dette burde i utgangspunktet ha vært en del av katastrofeberedskapen. Dernest en tydelig oversikt over tilgjengelige ressurser, samt en handlingsplan med kontaktinformasjon som ville vært svært rask å benytte ved hjelp av en kombinasjon av data og f.eks. SMS- og katastrofemeldinger til aktuelle parter.
Dette er så absolutt ikke noen etterpåklokskap, men helt konkrete formålsbeskrivelser som så absolutt burde være en konkret del av en handlingsplan for terror og katastrofeberedskap.
Man kan aldri forberede seg på nøyaktig hva som måtte kunne skje, men man kan så absolutt forberede seg på å kategorisere ressurser og innkallingenheter, splitte eventualiteter opp i databaser med en automatisk meldingstjeneste for innkalling av diverse områdebaserte ressurser og en gjennomført og ivaretatt forhåndsplanleggingsmetodikk allerede tilstedeværende som en aktuell aksjonsmåte.
Ingen skal kunne fortelle meg at en sivil jeger i et sivilt helikopter ikke kunne ha vært raskt tilstede i en slik situasjon, dersom en slik aksjonsmåte hadde vært forhåndsplanlagt og en del av en katastrofeberedskap.
Dette er så absolutt ingen kritikk, men langt snarere et forslag til metodikk.
Ingen ville ha kunnet forutse at noe slikt som dette virkelig skjedde her i lille Norge, men man kunne så absolutt ha brainstormet seg frem til en tilsvarende hendelse og en best mulig reaksjon i forhold til dette.
Ekstreme situasjoner krever ekstreme og svært hurtige handlinger, og dette burde jo så absolutt de fremste sikkerhetstjenestene sine medlemmer også kunne klare å tenke seg til på forhånd, og å opprette et effektivt reaksjonsmønster for et optimalt resultat ut i fra disse, for hvorfor mottar de ellers den tildels gode inntekten de har - for den de er - enn for å kunne forberede en god håndtering av nettopp slike situasjoner som denne vi nå beklageligvis har fått se det svært sørgelige resultatet av?
En ekstrem, men svært velrettet, handling består nettopp av det å kunne ha forutse og å kunne imøtegå ondartede handlinger på en velrettet og vel planlagt effektiv måte.
Dette handler ikke på noen som helst slags måte om etterpåklokskap, og heller ikke om det å kunne lete frem syndebukker for feil, men ene og alene om å kunne visualisere eventuelle utrolige hendelser med en resultats-effektiv handlemåte i forhold til den situasjonen som i et øyeblikk vil kunne oppstå på tross av alle mulige odds eller de mest utrolige type forventninger.
beredskapstroppen har fått mye trening i situasjoner der hvor det er tid for forberedelse, planlegging og aksjon, men landet har ikke vært tilstrekkelig nok forberedt på en situasjon der hvor en umiddelbar og kraftig resolutt aksjon har vært nødvendig. Og dette må vi gjøre noe med!
Vi skal ikke bli, og vi vil forhåpentligvis aldri bli, et land der hvor kontrollapparatet er i en konstant høy beredskap, men vi må kunne ha muligheten til å møte med et godt apparat på en kortest mulig tid der hvor dette vil kunne vise seg nødvendig.
Uansett så tviler jeg svært sterkt på at Norge vil kunne oppleve en tilsvarende situasjon som dette i overskuelig fremtid, men at andre land kan oppleve noe tilsvarende er jeg så absolutt ikke like sikker på, og at ikke sentrale norske enkeltpersoner kan bli fremmet for fremtidige angrep er jeg så absolutt ikke sikker på at ikke vil kunne skje nå snart, etter dette, men at man uansett bør fylle bagasjen med mest mulig og en best mulig handlekraft og effektivitet, ja det er jeg overhodet ikke i tvil om i det hele tatt!
Til de sørgende så vil jeg si at det tar fryktelig lang tid å finne seg til rette i en helt ny og annerledes hverdag, men med tiden så vil den faktisk komme. Tro det eller ei! Til slutt så vil tankene ha langt mindre vonde følelser ved seg, og hverdagen bli langt mer normal igjen. Noen ønsker å vite mest mulig i detaljer, mens andre føler at nok er nok. Et godt råd er å skrive sin historie. Skriv ned alle detaljer, fyll på med setninger, og rediger der hvor nye tanker kommer inn. Lag din egen komplette historie på papir.
Det å kunne skrive tømmer hjernen for konfliktfylte tanker og minner, hukommelsen blir lettet i stedet for kaotisk. Man får lagt korta i den riktige rekkefølgen, og hjernen trenger ikke å jobbe overtid for å kunne plassere alle tankene på riktig sted til riktig tid. Man oppnår mer hvile i kropp og sjel ved å skrive ned, og det beste av alt er at ingen egentlig en gang trenger å se hva man skriver.
Samtidig så trenger mange å vite.
Mange har et behov for å kunne få vite så mange detaljer som mulig for å kunne slippe unna alle sine tanker og spekulasjoner, sine undringer og tankemessige vinklinger.
Jeg vil oppfordre AUF til å opprette innloggingssikre sider der hvor ene og alene deltager på utøya og deres svært nærmeste får ha et brukernavn og passord. Et sted hvor alle kan fortelle helt åpent med fullt navn og identitet om hva de selv opplevde. Et sted hvor opplevelsene mest mulig kan bli beskrevet med navn og beskrivelse av personer, slik at de nærmeste som måtte kunne ønske det på mest mulig måte kan få legge sitt eget puslespill og å få svar på flest mulige spørsmål de måtte sitte med om hva som virkelig hendte der og da.
Mange vil kritisere en slik side ubønnhørlig, mens noen nære familiemedlemmer og kjære vil kunne få en svært stor nytte av å kunne forstå flere detaljer i det som hendte og således kunne gi slipp på mange av sine fortvilte spekulasjoner rundt hva som faktisk skjedde i de helt avgjørende sekundene.
Nok en gang kun ene og alene et forslag, men et nyttig et, vil jeg selv få lov til å påstå å kunne tro på. :-)
Selvsagt er det aldri noen gang noen som kan se for seg en helt alminnelig Norsk jeger i et privat helikopter over en øy med en mann som skyter ned ungdom for fote. Men selvsagt kunne en slik beredskap ha spart mange unge liv. Om vi virkelig ønsker dette eller ei er dog en helt annen sak. Noen må bestemme hva risikoen er i forhold til det absurde, og det helt absurde går veldig sjeldent foran en helt uforutsett hendelse.
