Alle vet jo at en svindlersk maler gjerne vil ta seg betalt for å legge 4 strøk, men nøye seg med to. Og veiene våre er nå så billige og tynne i fundamentet at både materiell og mennesker blir sterkt skadelidende.
Telehiv på veiene er verre enn noen gang tidligere, og samtidig som vedlikeholdskostnadene flyr i taket så blir veistandarden generelt bare mer og mer elendig.
Norge er blitt til et veldig fattig rikt land, hvor utgiftene til de fleste offentlige forvaltningsområder helt opplagt er større enn budsjett og tilgjengelige midler.
Dersom en familie har større utgifter enn inntekter så må selvsagt enten standarden senkes, eller inntekten økes. Dette siste er et grep som norsk økonomi helt opplagt ikke har evnet å få til.
Det finnes mange eksempler på land med store inntekter av sin eksportvirksomhet som senere har blitt svært fattige nettopp av den årsak at de ikke har evnet å kontrollere sine midler i en investering for fremtidig nye eksportområder, men bare har valgt å bruka av sine inntekter inntil den dagen hvor alt var over og forbi.
Dette er en felle som Norge også ser ut til å kunne havne i, all den tid hvor vi ikke evner å bygge en ytterligere bred og effektiv eksportnæring for en fremtidig fortsatt selvbærende økonomisk vekst.
Og vi ser det på alle plan. Importmengden vår er skyhøy i forhold til eksport dersom vi ser på den alminnelige vareflyten, altså sett bort i fra olje og fisk. Over 90% av den tidligere fiskemengden i havet er nå forsvunnet og oljen blir pumpet opp så godt det lar seg gjøre.
Så først og fremst så er vi sterkt medvirkende i å eksportere og å selge ut globalt miljøforstyrrende verdier i stor grad, og samtidig utsletter vi vår egen bærekraftige industrielle eksport.
På toppen av dette så er vi altså der at alt det offentlige oppleves som en fattigfant uten evne til å opprettholde en leveevne på et ønsket nivå.
Så tilbake til veibygging, anbudskonkurranser, og resultat.
Vegvesenet sin egen håndbok med norm for vegbygging sier følgende:
Forholdsregler som skal forebygge telehiv og setninger, skal avklares i planprosessen. Arbeidet skal utføres slik at ulemper pga. telehiv/setninger minimaliseres.
http://www.vegvesen.no/_attachment/188382/binary/368287
Her har altså enten entrepenøren ikke i tilstrekkelig grad forholdt seg til de normer som er blitt gitt, eller at de normene man har utarbeidet ikke er gode nok.
Pris henger i regel selvsagt i sammen med kvalitet. Enten er det slik at normen for kvalitet ikke er tilstrekkelig god nok, eller at kontrollen med at slike normer blir overholdt ikke har vært god nok.
Og uansett hvilken versjon man velger å argumentere ut i fra så er resultatet like fullt det samme, nemlig at her har staten kort og godt ikke evnet å fullføre jobben sin som oppdragsgiver i tilstrekkelig grad, og fokus må dermed settes på ingenørene sin begrunnelse for de gjeldende krav til norm samt til selve kontrollapparatet.
Det er kun ved å heve standarden på disse to forutsetningene for å drive kvalitetssikrede prosjekter i fremtiden at en virkelig varig forandring til det bedre vil kunne skje. Så får prisen heller bli deretter.
Fra VG-Nett:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10099482
http://www.vg.no/bil-og-motor/artikkel.php?artid=10091394
