Maria Amelie / Madina Salomova - En Ekte Svindler, Lystløgner og Kjeltring??

Hun kom hit som en ungdom.
 
Som barn ble hun med på lasset når foreldrene hennes brått forlot hjemlandet sitt, Russland.
 
Etter hva de selv hevder var dette fordi de ble forfulgt av hevnlystne mennesker. Investeringer og forretningsekspansjon hadde blitt frarøvet dem, og der var investorer som tapte store beløp.
  
Dette kan jo skje i Russland, og myndighetene var nok heller ikke veldig godt organisert i dette området, og i alle fall sannsynligvis ikke på denne tiden hvor alt dette blir hevdet å ha skjedd.
  
Madina (et flott navn, syns jeg!) hadde vært nødt til å ha et kontinuerlig vakthold, og en svært begrenset frihet i barndommen. På grunn av trusselbildet i mot familien så måtte hun også flytte til slektninger langt hjemmefra for en periode.
  
Til slutt ble situasjonen så ille at foreldrene valgte å rømme i fra hjemmet, en stor og flott bolig.
  
Madina var da altså fremdeles et barn.
  
Foreldrene tok henne ikke med seg til en helt annen kant av landet, men valgte i stedet for å rømme til Finland. Der søkte de og fikk avslag på asyl. Dette medførte selvsagt at hele Europa ble stengt for dem. I stedet for å reise tilbake valgte foreldrene å ta Madova med seg til Norge hvor de ønsket å forsøke å søke asyl på nytt, men her under falske navn. Dette var nå deres eneste sjanse i Europa.
  
Madina var nå en ungdom, og forstod selvsagt det som skjedde, selv om hun ikke visste om detaljene i alt det som hadde skjedd hjemme hos foreldrene i den tiden hun var et barn. Men hun hadde forstått at de flyttet fordi det var farlig å bli, og at de i alle fall ikke under noen omstendighet nå kunne reise tilbake igjen. Livet der hadde etterhvert blitt altfor farlig for dem alle.
  
I Norge ble det etterhvert klart at familien allerede hadde søkt under et annet navn og at de hadde fått avslag på søknaden sin i Finland. Det var ikke myndighetene i Russland som hadde forfulgt dem, men kriminelle, og myndighetene i hjemlandet var de som var ansvarlig for deres sikkerhet. Det påfølgende avslaget som familien fikk i Norge ble naturlig nok en ren og skjær helt enkel rutinesak.
  
Familien valgte umiddelbart å leve i skjul i Norge. Selvsagt uten å kunne ha en ekte identitet eller noen mulighet for et normalt liv.
  
Foreldrene valgte det de mente var det beste valget slik som situasjonen var, og Madina hadde i utgangspunktet ikke noe annet réelt valg selv heller.
  
Madina var på veg i fra ungdom til en ung voksen ung kvinne. Hun ble myndig. Så hvordan kunne hun leve som en ung person, så normalt som bare mulig, og i den situasjonen som hun nå befant seg i? Skulle hun som voksen og myndig bare gå og melde seg for en umiddelbar og direkte deportasjon?
  
Hun hadde ikke store valget. Den frykten som foreldrene hadde bragt over og inn i henne, hennes egne erfaringer i fra fortiden og det faktum at hun og foreldrene nå levde helt i skjul i Norge gav henne ikke mye spillerom. Hun kunne bare gjøre som best hun kunne, og ingenting annet.
  
Hun hadde fullført en skolegang med toppkarakterer. Hun hadde fått en mengde med venner. Hun var blitt en del av det norske miljøet, og hun måtte tilpasse seg som best hun kunne for en så normal livssituasjon som bare mulig. En ung og fri kvinne, men samtidig innelåst i sin fortidshistorie!
  
Hun sendte en søknad om videreutdannelse, la kortene delvis på bordet - riktignok med falsk navn (selvfølgelig) - og fikk til hennes egen store overraskelse slippe til og komme inn!
  
Hun fullførte med glans.
  
Madina fikk seg mange nye venner og ble kjent med mange nye sider av seg selv. Hun deltok i en rekke eventer og arrangementer, og utvidet hele sin horisont på en helt ny og fantastisk måte.
  
Men hele tiden hadde hun frykten liggende langt der bak i tankene. Hva om noen skjønte noe og meldte i fra? Hva om hun ble oppdaget og ble sendt tilbake? Hva ville da kunne skje med henne? Hvordan ville det kunne gå, og ville hun miste hele kontakten med foreldrene sine? De var den eneste familien hun hadde igjen. Og Norge var den eneste sosialt tilknyttede plattormen hun nå hadde.
  
Selvsagt levde Madina i en konstant blanding av, for sin egen del, ekte gleder og en ekte frykt.
  
Til slutt ble det trolig for mye for henne. Hun var en ung kvinne godt på veg inn i voksenlivet, der hvor venner stiftet familie og får barn, hvor inntekten normalt sett begynner å strømme inn på konto, man tar opp lån og etablerer seg, skaffer seg et ekte liv på egenhånd. En fremtid.
  
Hvilken frustrasjon det må ha vært for henne, etterhvert som hun måtte innse at dette er en del av livet som bare var forbeholdt "alle andre" og ikke henne selv!
  
Madina hadde ikke mange valg. Hun måtte gjøre det hun kunne for å få tilegnet seg en mer normal livssituasjon, bære eller briste, men slik som dette kunne det selvsagt ikke fortsette. Hun måtte få seg sitt eget liv. Et ekte liv!
  
Hun søkte advokat og ønsket å starte en ny saksgang om sin egen situasjon, og denne gangen helt uten at foreldrene var involvert slik det tidligere hadde vært. Hun skrev om sitt eget liv og om sin egen situasjon. Hun hadde alt å tape og alt å vinne, et sjansepill uten sidestykke, en ekte "50/50 all in" i poker, men her med hele hennes egne fremtid som eneste innsats.
  
Og hun tapte første runde. Og alle vet vi hvordan det skjedde.
  
Loven er lik for alle. Men alle skal få en individuelle vurdering. Og like ens tilfeller skal behandles likt.
  
Loven sier at dersom en asylsøknad ikke blir tatt til følge så skal det uansett, være seg dette er inkludert som et punkt i søknaden eller ei, vurderes om f.eks. spesielle helsemessige eller særlige tilknytningsmessige sider av saken er av en slik karakter at opphold kan bli tilstått på grunnlag av ett eller begge av disse punktene alene.
  
Saksbehandlingspraksis er dessuten at et ulovlig opphold ikke skal telles med, dette på tross av at loven i seg selv overhodet ikke inkludere noe slikt punkt som dette. men det at saksbehandlingspraksis i seg selv ikke alltid har vært i henhold til Norsk lov har høyesterett fått fastslått mer enn én gang...!!
  
Det er en saksbehandler i et panel som vurderer saken, og som så gir sin innstilling videre til en advokatfullmektig. Denne advokatfullmektigen vurderer i neste rekke hvorvidt denne innstillingen skal vedtas, eller om saken skal videre opp i en nemd med flere personer tilstede, dette hvor søkeren eventuelt også vil kunne få avgi sin egen fremstilling og situasjonsforklaring.
  
Faktum i dette tilfellet er at saken ikke ble behandlet i noen nemd overhodet, og at søkeren således ikke ble hørt. Advokaten som behandlet søknaden mente at dette var et helt "normalt" tilfelle uten egne særlige årsaker til videre vurdering. Madina fikk nå ikke komme til orde i sin egen sak, det ble ingen nemdsavgjørelse. Madina ble temmelig raskt regelrett kastet ut av landet. Hun ble utvist.
  
Pressen gikk selvsagt berserk over denne historien, og diskusjonene gikk høyt og lavt.
  
Men dersom Madina virkelig bare var ett av mange tilfeller, er ikke det litt skremmende å tenke på? Nettopp dette med at mennesker som har en mye sterkere tilknytning til Norge og til et Norsk miljø ikke en gang skal få sin sak særlig vurdert ut i fra et slikt punkt som en særdeles sterk tilknytning, og i dette tilfelle med begrunnelse i at nettopp dette ikke er noen særegen situasjon for henne sin del?
  
Er det slik at mennesker med en slik særdeles sterk tilknytning til Norge fremfor noen annen tilknytning til noe annet land er helt vanlig iblant oss, og at alle disse blir sendt ut på løpende bånd??
  
Jeg nekter å tro at dette virkelig er situasjonen, og jeg håper så inderlig vel at jeg har helt rett i dette!!
  
Dersom en person på 19 år kommer til Norge, og lever og bor her i 10, år så vil jeg nok fremdeles si at røttene til hjemlandet fremdeles, i alle fall i de aller fleste tilfeller, vil være sterkere enn røttene til Norge. Men jeg tror ikke at dette var tilfelle med Madina. Jeg nekter å tro at hennes "tilknytning til riket" her i Norge er svakere enn hennes tilknytning til det stedet hvor hun en gang reiste i fra.
  
Saken er at jeg så inderlig vel kan forstå hvorfor hun tok de valgene hun etterhvert bare måtte ta. Men jeg kan ikke med min beste vilje forstå at den behandlingen hun fikk av de norske myndighetene var særlig god eller ensidig korrekt og rettferdig.
  
Jeg nekter å tro at det finnes et så stort antall med papirløse flyktninger i et ulovlig opphold under falsk eller ekte identitet som har blitt så godt integrert over så mange år, og i fra en såpass ung alder som hva gjelder Madina. Og jeg nekter å tro at en bruk av lovverket sin intensjon hva gjelder tillatelse til opphold grunnet tilknytningen til riket i denne saken ville ha kunnet omveltet hele situasjonen her i landet. Løsningen på et slik problem ville da i et slikt tilfelle uansett være å se på muligheten for å ha asylsøkere under en langt sterkere kontroll samt samtidig å frembringe en situasjon hvor en langt raskere saksbehandling var et faktum enn hvordan dette fungerer i dag.
  
Men i tillegg til dette så ville det selvsagt fremdeles være rom for å finjustere vurderingen og karakteristikken av når en særdeles sterk tilknytning til riket ville kunne si seg gjeldende eller ei.
 
Det verste i denne saken er at Madina nå opplever en renspikka mobbeaksjon på nett. Altfor mange trakasserer henne i diverse forum og dømmer henne nord og ned for å være kjeltring og svindler.
  
Dersom hun kommer tilbake til Norge vil alle kjenne hennes historie, hel eller i deler, vite hvem hun er, ha sterke meninger om henne, og utvilsomt vil hun nok komme til å få høre både den ene og den andre direkte meldingen i fra øst som i fra vest. Som om hun ikke allerede har fått oppleve nok!
  
Den sterke støtten har også stilnet. Kritikken om saksbehandling og diskusjon om metodikk og vurdering er mer eller mindre helt forsvunnet. Vannet er stille og rolig, bunnen er bare mørk og kald.
  
Jeg savner diskusjonen om dagens system. Spørsmålene om ikke en annen innfallsvinkel ville kunne ha vært så betraktelig mye bedre for samtlige involverte parter. Vurderingene av hvilken type saker som regnes som sidestilte og like, eller spesielle nok for en individuell vurdering. Antagelsene om konsekvensene av eventuelle justeringer hva gjelder fremgangsmåter og etikk. Og ikke minst hva som skal til for at ene og alene tilknytningen til riket helt alene, og i seg selv, er en sterk nok faktor til å kunne bli benyttet som et argument for en oppholdstillatelse.
  
Jeg mener at denne saken ble behandlet helt feil, forhastet, overfladisk og uprofesjonelt.
  
Og jeg kjenner ikke Madina. Jeg har aldri hverken møtt henne eller sett henne, eller snakket med henne eller noen av hennes venner. Og ikke er jeg engasjert i mot noe politisk hold, ikke er jeg involvert i noen for for organisasjon eller bevegelse. Jeg er helt "ekte norsk" og denne saken kjenner jeg kun i fra hva Madina selv og media har sagt i det offentlige rom. Altså har jeg ingen som helst personlig intensjon i noe som helst av hva jeg her sier.
  
Men denne saken har ganske så enkelt trigget min sans for når det sterkt urettferdige kan ramme helt uforutsett og ubarbert der hvor en helt annen behandling ville ha vært, ikke bare mulig, men også så fantastisk mye bedre!
  
At Madina bare må leve av seg sin frykt og sin fortid, stille seg positiv til nye inntrykk og en helt ny lærdom, å la livet få by på nye overraskende sider av seg selv og å utforske alt det nye, er jeg ikke i noen som helst slags tvil om. Moskva må være en svært spennende sted å være, og når det verste først har skjedd så forstår jeg veldig godt at hun søker seg ut og frem der også, akkurat slik som hun gjorde her i Norge. Dette ligger nok adskillig høyere i hennes natur enn å leve i frykt og skjult i det mørke.      
     P.S. Hun hadde garantert bestått en norskprøve for godkjent integrasjon! 

Ap vil kreve at innvandrere står i norsk muntlig

... hvis ikke nektes de å bli nordmenn

 Jonas Gahr Støres integreringsutvalg vil at bare innvandrere som har bestått en norskprøve skal få bli statsborgere i Norge.     
  
 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10021612 
 
  ....kanskje ikke så rart at de rømmer landet...
  
  http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10021644
  
 
  
  



      Ha en fin dag! :-)